Av Olav Røneid Hansen
Ghemme 1998, Antichi Vigneti di Cantalupo
Medium rød / lys farge. Ren men behersket duft av røde kirsebær, rips og blomster og med tjære i bakgrunnen. Meget slank, syrlig smak med en særlig god velbalansert smakskurve. Mininmalisme på sitt aller beste i en burgunder lignende stil. Flott matvin til lette viltretter og fårekjøtt med skysaus.
Ghemme Collis Carellae 1996, Antichi Vigneti di Cantalupo
Fargen er noe dypere, men definitivt på den fargesvake siden. Duften har mer innslag av stall og mørkere bær enn foregående vin. I forhold til den enkle Ghemmevinen er denne en tanke tung og uelegant, men med god duft og smak mot lær og noe røkaktig i tillegg til de nevnte animalske elementer. Litt ”off” i forhold til tidligere flasker, jeg tror vi var uheldig med denne for den har vært svært bra ved tidligere anledninger. Dette er, som andre Nebbioloviner, vin til okse og viltretter. Kraften i vinen avgjør hvor kraftig mat de passer til.
Roero Superiore 1998, Malvira
Mye mørkere farge. Duften går mot sorte kirsebær, noe eksotisk tre og tjære, men egentlig først og fremst en fruktig duft og smak. Helt annen stil enn de foregående, mer rett opp i ansiktet på deg med en fruktig stil og direkte appell. Men den mangler det raffinerte som de foregående vinene hadde.
Nebbiolo d’Alba Bric do Nota 1996, Scarpa
Medium / lys rød. Duften er stram og trang med preg av røde kirsebær og litt grønne urter og tjære. Smaken er stram, tørr, syrlig og mager med et lett brent preg. Finishen er stram og ganske lang. Litt vel mager for de fleste.
Langhe Nebbiolo Conteisa 1996, Gaja
Fargen er helt ”normal”. Mørk rød mot dyprød. Fin fransk eik slår mot deg, frukten er mørkere og mer moden enn forventet av Nebbiolo (har et lite innslag av Barbera). Men først og fremst preget av mannen bak og hans måte å lage vin på. Vellaget og moderne på duft mens eiken er altfor fremtredende i smaken, konsentrasjonen i vinen er bare ikke stor nok til å utligne eiken, så spesielt siste del av smakskurven blir tørr og eikepreget. Dessuten er vinen lite anvendelig i matsammenheng. For søt og for tørr på samme tid og definitivt for dyr.
Barolo Buon Padre 1998, Viberti
Medium rød. Dyp duft med mørke bær noe søtlig frukt i bakgrunnen og litt tjære. Smaksanslaget er fruktig, men balansert, som blir nøkkelord for hele vinens smakskurve som ender i en fast harmonisk finish. God vin.
Barolo Bussia 1998, Poderi Colla, Dardi Le Rose
Medium rød. Duften og smaken er strammere. Mer mot røde bær, tjære og lær. Innslag av fløtekarameller fra eiken og mangler litt spenst i smaken. Det hele ender i en litt tafatt, nesten slapp finish med litt mye sødme. Dette var ikke helt vellykket synes jeg.
Barolo 1998, Luigi Einaudi
Fargen er også her medium rød. Duften er strammere, mindre frukt, mer brent i karakteren. Pepper, mørke kirsebær og lær. Kan være en dårlig flaske? Virker ikke helt representativ. Feller ingen dom på dette grunnlaget.
Aldo Conterno Bussia Soprana 1998
Farge medium / mørk rød. Flott dyp duft med mørke kirsebær, lær, søtlig krydder og eksotisk tre. Smaken er flott, men ikke veldig intens. En pent konstruert vin, men ikke så bra som ventet.
Aldo Conterno, Barolo Cicala 1998
Duften er en tanke søtere enn foregående vin, ikke så kompleks mer brent karakter. Smaken er fastere, bedre avstemt og har større lengde, men jeg er ikke helt der oppe!
Aldo Conterno Colonello 1998
Her setter fløtekaramellene sitt stempel på det hele, å si at det harmoniserer duft og smaksbildet er langt unna det jeg føler. Fremmedelement er et ord som faller fort og greit på plass. En stor skuffelse hele veien. Han har gitt meg mange gode og ekte Barolo-opplevelser, men ikke denne gangen dessverre.
Giacomo Conterno cascina Francia 1998
Fargen er litt blek i rødfargen. Duften er det ingenting blekt med! Dyp intens duft av lær, søtlig krydder, båt med tjærebredd tauverk og en smak som er ”jenseits von gut und bøse”. Rik og stram på samme tid, og en intensitet som er i skarp kontrast til den bleke fargen. Konsentrasjon og lengde i smaken er i en egen klasse. Denne er bare dønn overbevisende, og det panegyriske virker simpelthen helt naturlig! Stor vin!
Barolo Le Rocche de Serralunga 1998, Bruno Giacosa
Fargen og duften er mørkere enn foregående vin, men kvaliteten er like uomtvistelig. Lukter av lær, mørke kirsebær, røkt kjøtt og tjære. Ser jeg bort fra personlige preferanser er denn epå samme nivå kvalitetsmessig som foregående vin, og i samme grad i stand til å lage sine egne kvalitetskriterier. Vin på dette nivået må vurderes som særegne opplevelser, ikke som typisk god vin fra et bestemt vinområde. Dette er bare noe helt annet enn vanlig Barolo.
Barolo Parussi 1997, Conterno Fantino
Tilbake i den virkelige verden av gode vellagede viner. Typisk, og enhver vinaftens høydepunkt om drømmevinene holder seg borte. Alt er flott og vel og bra om du legger normale mål på barolovin.
Barolo Cannubi 1997, Marchesi di Barolo
Mørk farge til Barolo. Duften er fruktig med noe eik. Kirsebær, lær og tjære. En åpenbar vin uten store hemmeligheter. Vellaget, moderne og lett å like, uten den store kompleksiteten. Søtere i frukten, mer eikepreget enn forrige vin, men flott laget og et godt kjøp om du liker denne stilen.
Barolo cerequio 1996, Roberto Voerzio
Mørk farge og mørk fruktig duft med kirsebær, lær, tjære og noe nøtteaktig. Sopp, trøfler og noe floralt i bakgrunnen. Tett fruktig stram smak med en moderne fast balanse som jeg hadde sans for. Modernitet på et forståelig og vellykket spor!
Barolo Ca’ Mia 1995, Brovia
Medium farge. Duft med kirsebær tjære / lær og kryddertoner, innslag av syltede rødbeter og sopp. Løsere smak, men flott og tørr finish.
Barolo Lazzarito 1995, Vietti
Medium rød. Kirsebær, lær og tjærebredd tauverk i duften. Smaken er bra, men virker litt ekstrahert med litt mye fasthet og bitter finish. I en Voerzio-aktig stil, men får det liksom ikke helt i balanse!
Barolo Faletto de Serralunga 1993, Bruno Giacosa
Fargen er lys og duften er litt kuriøs i mineralsk retning. Smaken er strammere og tørrere enn det jeg vil si er halt kledelig, men meningene delte seg litt på denne vinen. Dette ble litt for spesielt for meg. Godt laget for de spesielt interesserte!
Barolo Cannubi 1990, Paolo Scavino
Medium brunrød. Duft av lær, sopp, tjære og lakris. Ikke spesielt kraftig duft. Smaken er mot det søte – det er årgangen – og i lær, sopp, tjære retning. Helt moden og drikkbar. Årgangen har lav syre som nok vil legge denne vinen i graven i løpet av et par år!
Barolo Brunate 1990, Bricco Rocche Ceretto
Moden rødbrun farge. Helt moden spennende duft med mineraler, trøfler og noe rødbetaktig. Fast men fruktig smak, litt tam i avslutningen, men fint strukturert. På siste verset.
Barolo 1989, Barolo Mascarello
Brunrød farge. Stor duft av sopp, trøfler, lakris, tjære og velhengt kjøtt. Smaken har stor sødme og enorm intensitet langs hele smakskurven. Hver gang denne har vært smakt har den vært helt overbevisende. Stor vin!
De tre tradisjonalistene Giacosa, Giacomo Conterno og Bartolo Mascarello tok seieren i denne smakingen ned modernisten Voerzio som en lovende ”runner up”.