Besøk i Puligny 18.05.1999 [1999]

Av Jostein Alme & Pål Holst

Vi hadde kommet godt til rette i vår leilighet i Haut Cotes de Nuits. Leiligheten var stor og holdt grei standard. Dette skulle bli vår base for diverse avtalte besøk i Burgund. 18. mai skulle vi besøke Etienne Sauzet og Louis Carillon. I pausen mellom besøkene hadde vi planlagt et besøk på den velansette restauranten Le Montrachet i landsbyen Puligny Montrachet.

Puligny Montrachet er for øvrig en vakker velholdt by hvor god økonomi vises godt.

ETIENNE SAUZET:
Etter litt roting fant vi Etienne Sauzet helt i utkanten av Puligny. Eiendommen er relativt liten men velholdt, og vi ble godt tatt i mot av en ung pen mann på stødig engelsk. Vi blir vist inn i kjelleren med smaksrom hvor flere flasker med viner fra 1997 årgangen var klargjort. Den unge mannen (ingen av oss husker navnet hans) var mer interessert i å komme i gang med vinsmakingen enn å fortelle noe om vinproduksjonen. Vi fikk smake 1997 årgangen fra flaske og 1998 fra fat. Spesielt morsomt var det at vi fikk smake Le Montrachet fra to ulike fat. Smakingen var godt regissert og vi hadde følelsen av at dette besøket skulle bli vanskelig å toppe. Vi tror at viner som Le Montrachet kun deles ut til de som viser spesiell interesse for vin. Det er alltid ekstra stas å få servert domainets beste vin. Vinmessig gjorde Sauzet et greitt inntrykk uten å overimponere. Jeg hadde ærlig talt håpet vinene skulle være ennå litt bedre.

Vinsmakingen:

Sauzet sine 97’ere var totalt sett preget av søtlig stil og moderat syre.

Puligny-Montrachet 1997
Tappet på flaske i september 1998. 10 måneder på fat. 25% ny eik. Fin duft med vekt på sitrus og noe tropisk. Frisk og ren vin med flott frukt og god syre. Bra lengde.

Puligny-Montrachet «La Garenne» 1997
30% ny eik. Mer kompleks nese enn villagen og med mer uttalt mineralpreg. Konsentrert og med god lengde. Elegant vin.

Puligny-Montrachet «Les Refert» 1997
Sitrus og mineralpreget duft. Vinmark ligger lenger nede i skråningen. Her er mer leirholdig jordsmonn. Vinen er kraftigere enn foregående. Intens og lang. Noe mer «toast» på duft. Ren og frisk vin med svært god lengde. Meget bra.

Puligny-Montrachet «Les Combettes» 1997
Tappet på flaske i januar 1999. 40% ny eik. Noe åpnere på nese enn Referts. Dette pga senere tapping på flaske iflg vinmaker. Sitrus og mineral. Noe mer eik i duft og smak. Rik, men samtidig elegant vin med en flott intens krydret ettersmak. Trenger 6-8 år iflg «vår mann».

Chevalier Montrachet 1997
Tappet på flaske i januar 1999. 45% ny eik. Sauzet har produsert Chevalier Montrachet siden 1992. Litt lukket på nesen i starten, så veldig dyp og kompleks frukt med spor av allehånde. Intens og lang. Meget flott.

Fatprøver :

Puligny-Montrachet «La Garenne» 1998
Prøve fra et nytt eikefat. Svakt perlende. Ingen racking foreløpig(?). Dette beskytter mot oksydering. Mer tropisk frukt på duft. Frisk og ren vin, men kortere og «mindre» enn -97erne. Muligens urettferdig å sammenligne uferdig fatprøve med flasketappet vin?

Bienvenue-Batard-Montrachet 1998
Uklar på farge. «Battonage» dagen før. Svakt perlende. Igjen tropisk frukt, men også godt mineralpreg. Mer konsentrert enn «La Garenne».

Le Montrachet 1998
Sauzet har i 1998 seks fat med Le Montrachet hvorav fem stk. var nye og ett fat er ett år gammelt. Sauzet kjøper vinen ferdig fermentert. Gjør resten selv. Prøve fra ett år gammelt fat. Malolaktisk gjæring ikke ferdig. Uttalt fruktig duft. Intens og lang.

Le Montrachet 1998
Prøve fra nytt eikefat. Tydelig mer «toast/eik både på duft og smak. Voldsom intensitet og lengde. Svær vin, ikke så elegant som prøven fra det gamle fatet, rustikk er vel litt drøyt kanskje? Stor opplevelse å smake disse vinene. Har spyttet min første Montrachet! (Jostein). Spurte ikke om de hadde vin å selge.

RESTAURANT LE MONTRACHET:

Mellom de to avtalte Puligny besøkene hadde vi planlagt et besøk på restauranten Le Montrachet. Le Montrachet har 14 punkter i ……..-guiden. Restauranten ligger vakkert til mot byens velstelte park og bærer tydelig preg av å være velansett. Store runde bord med hvite stivete duker. Blomsteroppsatser, kelnere som bare er der og varme fuktige håndklær på toalettet. De fleste av oss bestilte en tre-retters meny og bestemte oss for å akkompagnere maten med en strait Puligny Montrachet 1996 fra Chartron & Trebuchet. Maten var velsmakende uten at man behøvde å ty til de sterkeste superlativene. Vinen var imidlertid imponerende god. Vi bestemte oss for å oppsøke Chartron & Tebuchet dersom det ikke var for vanskelig å finne tilholdsstedet.

LOUIS CARILLON

Louis Carillon har kjeller like i nærheten av Sauzet. Kjelleren er litt unnselig og vi var ikke helt sikker på at vi var kommet rett. Da vi banket på porten dukket et forvirret, erketypisk fransk ansikt opp. Selv om vi kunne se brevet vårt på pulten deres, virket de totalt uforberedt på vår ankomst. Kjelleren fremsto litt rotete med kartonger og viner fra andre produsenter lagt hulter i bulter.

Kjelleren stinket av svovel og i starten fikk vi tårer i øynene og hostebyger.

Til tross for at de virket uforberedt, fikk vi smake en del vin likevel, både fra fat og flaske. Her foregikk all konversasjon på fransk, så det var til tider vanskelig å få med seg alt som ble sagt.

Carillon sine viner har lenge fasinert meg (Pål) med sin konsentrasjon, balanse og fine syre. Firmaet drives av to brødre som tydelig vet hva de driver med. Tidligere har Deres Puligny Montrachet Village vært et særdeles god kjøp, og jeg hadde håpet å få slått kloen i noen flasker, men de hadde dessverre ikke vin å selge. Alt utsolgt.

Vinsmakingen:

Fatprøver:
Til tross for svovelstank i kjelleren er dette viner på høyt nviå. Intens ren stil som tiltaler. Carillon er fremdeles en av mine favoritter i sentralburgund (Pål).

Puligny-Montrachet 1998
Fatprøve. 15% ny eik. Fetere stil enn hos Sauzet. Mest tropisk frukt på duft, intens vin med veldig tydelig syre og bra lengde.

Puligny-Montrachet «Champenieres» 1998
Fatprøve. 20% ny eik. Mer kompleks duft med innslag av ristet brød, tropisk frukt og med veldig god syre igjen. Tilgjengelig i dag men vil lukke seg etter tapping på flaske. «Lukker seg lenger i år med god syre».

Puligny-Montrachet «Perrieres» 1998
Fatprøve. Midt i «malo» i følge Carillon. 20% ny eik. Uklar på farge. Veldig eplepreget duft. Mindre mineralsk og smalere vin. Meget fruktig nå. Høy syre her også. Uferdig vin.

Deretter viner fra flaske:

Puligny-Montrachet 1997
Fin duft med mineral- og sitruspreg. Stram og intens, men kanskje litt vel syrlig og ugenerøs? Prøven var fra en åpnet flaske som var under halvfull. Muligens litt påvirket av luft?

Puligny-Montrachet «Champ Canet» 1997
Høyere oppe på skråningen enn «Perrieres». Porøst jordsmonn. Mineralpreget duft, men også flott frukt med svakt innslag av tropefrukt. Stram og fokusert vin med flott syre og god lengde. Meget flott vin.

Puligny-Montrachet «Perrieres» 1997
Veldig sitrus og mineralpreget duft. Stram og streng vin. Mye større og mer «maskulin» vin enn de foregående. Svært god intensitet og lengde.

CHARTRON & TREBUCHET, 18.05.99
På vei fra Louis Carillon passerte vi forbi Chartron & Trebuchet (helt tilfeldig) Vi stoppet straks og bega oss inn. Vi ble mottatt av en «hyggelig» engelsktalende kvinne og straks vist inn i smaksrommet. Prislisten lå klar og vi oppdaget straks at vinene var stivt prissatt. noen av oss følte smaking ville gi kjøpepress. Før vi fikk tenkt oss videre om var førte vin servert, en Chassagne Montrachet village 1997. En rik herlig allehåndepreget vin som kanskje kunne forsvare sin pris på 195 FFR. (Chassagne villageviner kostet vanligvis 130-140 FFR) Etterpå fikk vi smake Puligny village 1997 til samme pris. Også Puligny’en var typeriktig i sin fremtoning, men ikke så bra som Chassagnen. Derpå fulgte flere premier Cru’er prissatt fra 270 til godt over 300 FFR. Etter en stund lusket to av smaksdeltagerne ubemerket ut. Tre av oss stod igjen. Tilslutt fikk vi servert Batard Montracet 1997. En fabelaktig god vin og dagens klart beste. Etter den forsvant også Jostein, og Alf Magne og jeg var igjen. Jeg hadde planlagt å si tusen takk for nå, uten vinkjøp. Før jeg kom så langt hadde Alf Mange spurt etter prislisten igjen, og jeg skjønte at slaget var tapt. Vi kom oss unna ved å kjøpe en Chassagne Montrachet som vi senere drakk på fellesen. En grei løsning synes jeg, men dama hos Chartron & Trebuchet synes vi var svært beskjeden i innkjøpet.

Bergens eldste vinklubb