Burgund 2000 09.03.2003

Av Odd Rydland

Det er farlig å generalisere om årganger i Burgund, men skal man gjøre et forsøk må man konstatere at dette var en årgang med veldig variabelt vær med mye temperatursvinginger og ofte regn på uheldige tidspunkt. Juni var i hovedsak tørr og varm, juli kald og våt med 3 ganger høyere middelnedbør enn normalt feks i Cotes de Beaune. Også tidvis hagl.

Veraison – farge på druene – 10 dager senere enn normalt.. August ganske normal, men ”vendanges en vert” – grønnbeskjæring – senere enn normalt.

September fikk en tidlig innhøstingsstart, men mellom 12 og 13 september, 1 dag etter innhøstingsstart, falt det 26 mm regn i Cotes de Beaune, intet regn i Cotes de Nuits hvor innhøstingsstart var et par dager senere (enda senere for Grand Cru nivå).

I Cotes de Nuits var det tørt og brukbart under innhøstingen, de som høstet sent gjorde det best men utfordringen var å balansere sukker og syre. Men ujevn fruktkvalitet, og triage – sortering av druene – var viktig for et godt resultat. Kombinasjon av regn, stort utbytte og høy varme under innhøstingen i Cotes de Beaune innebar at de som skyndte seg å høste før regnet gjorde stor skade fikk lett undermodne druer, de som ventet fikk råteproblemer. De som torde vente og samtidig kontrollerte råten, feks gjennom triage, gjorde det best.

Årgangen (Pinot Noir) var karakterisert av store druer og tynne skall, hvilket kan gi høyt utbytte og øker råteproblemene. Som hovedregel var sukkernivået høyt (lite chaptalisering) og syrenivået noe under middels, syrejustering er ikke uvanlig i denne årgangen.

Produsenter med nitid kontroll av utbytte var også essensielt for kvalitet. Plafond Limite de Classement ble satt til 20% over Rendement de Base (dvs 35 hl/ha vanligvis for GC osv), produsentene satset vanligvis på 30% – men det var variasjoner fra appelasjon til appelasjon. At mange produsenter måtte deklassifisere eller kaste druer hjalp imidlertid ikke synderlig på konsentrasjonen i vinene, hele PLC-systemet er en merkelig greie som man må være fransk for å forstå.

Noen generaliseringer – med alle mulige forbehold – om vinene (med god støtte i informasjon fra Clive Coates, Alan Meadows og Steven Tanzer) :

Cotes de Nuits (røde): Rene, ganske modne og elegante. Vil utvikles ganske raskt. Ikke veldig tette (høyt utbytte) eller strukturerte (store druer og tynne skall  gir lite tørrekstrakt i druene). Veldig fin Pinot Noir karakter dersom man unngikk å høste for sent. I disse tilfellene har årgangen gitt noen av de mest terroirtypiske vinene siden 1996. Gevrey-Chambertin og Vougeot de beste kommunene, fulgt av Nuits.

Cotes de Beaune (røde): Mange av de samme generelle årgangskarakteristika på vinene her også, feks problemer med konsentrasjon. Men lengre mellom de gode vinene, de nordlige kommunene (nord for Beaune) gjorde det best.Dog er Pommard også bra (dessverre var vår Pommard korket – jeg har aldri opplevd så mange korkete burgundere som i denne smakingen dessverre).

Utmerket årgang i Hautes Cotes (både Beaune og Nuits) som ligger høyere, høster senere og vanligvis har høyere syrenivå.

Cotes de Beaune (hvite): Chardonnay er vanligvis mer råteresistent enn Pinot Noir pga tykkere skall. Her er det de domenene som våget å utsette innhøstingen 8-10 dager som har gitt det beste resultatet. Det tørket også opp etter hvert. Mange produsenter måtte prioritere å berge Pinot Noir og høste Chardonnay sent som en følge av det. Bra syrer i vinene kombinert med ganske stor modenhet i druene hos de beste, men domener som høstet tidlig er plaget av undermoden frukt.

Inhomogen kvalitet, men generelt ganske myke viner, de produsentene som mislyktes i å oppnå god konsentrasjon har laget viner med en lett hulhet. Vinmarker med naturlig tendens til høyt syrenivå gjorde det best. En årgang som er vanskelig å generalisere for de hvite! Puligny best (iflg Alan Madows) – pussig nok var den og korket!

St Aubin Chateniere, Lamy
Mineralsk og floral nese med delikate innslag av sitrus og fersken. Velbalansert i munnen med utpreget mineralsk ettersmak og strålende sitrusdrevet finish. Diskret eiket, en raffinert og elegant vin, ingen uttrekksorgier her
.

St Aubin Frionne, Lamy
Mer diskret nese med mindre mineralsk tilsnitt og litt varmere frukt. Mindre syre og litt mer plump i munnen, litt kortere i frukten. Litt honning og ananas i stilen, mindre eiket og løsere i strukturen enn Chateniere. Helt etter læreboka forskjellen mellom disse vinmarkene, og konsistent fra årgang til årgang.

Puligny Montrachet Chalumeaux, Matrot
Korket.

Meursault Les Narvaux, V. Girardin
En lieu-dit på villagenivå. Litt undertoner av lakris og syltede frukter. Rik nese, ikke veldig mineralsk. Rik i munnen også med fin trøkk i finish, litt mer viskøs enn Lamy sine viner. Noe eikepreg, men forførende frukt i en mer moderne og ikke fullt så klassisk elegant stil. Men syra er dårlig integrert, og vinen fremstår som litt klønete i forhold til den ultrasexy Chatenieren.

Chassagne-Montrachet Boudriotte, Ramonet
Åpen nese, krydret og litt mineralsk. Stor munnfølelse og god lengde i frukten. Litt anis og timian. Svær men velbalansert vin med fin konsentrasjon og godt integrert syre. Veldig bra, men med ung Ramonet sin typisk heftige eikebruk, denne trenger mer tid enn de fleste hvite 2000-viner selv om Boudriotte ikke er av Ramonets mest utilgjengelige viner.

Chassagne-Montrachet, Blain-Gagnard
Tilbakeholden på nesen, mangler litt trøkk i munnen, men lider litt av å følge den foregående vinen. Korrekt og kommunetypisk vin som fremstår noe lukket akkurat nå.

Bourgogne Rouge, G Barthod
Delikate anslag av rips og bringebær diskret understøttet av eik. Lys og delikat farge. Ultraelegant med stadig tydeligere undertoner av kirsebær. God konsentrasjon i en lett, sursøt stil. Overbevisende kommunevin.

Chambolle-Musigny Fuee, F Mugnier
Kjølig og kirsebærpreget nese. Tydelig kirsebær også i munnen med overbevisende konsentrasjon. Fantastisk fine sursøte kirsebær med en velbalansert, elegant finish. Sensuell og kommunetypisk, men kanskje litt snill og vel sødmefyllt i anslaget. Betagende, men trekk for sødmen og at den kanskje mangler den helt overbevisende kompleksiteten?

Chambolle-Musigny Les Cras, G. Roumier
Godt eiket og ganske massiv vin med en kompakt kjerne av sursøte kirsebær som kommer tydeligere frem etter hvert som vinen får luft og eikepreget nedtones.Noe sødme i inngangen med steinfrukt på finish. Litt maskulin i stilen, kantete og ung, overbevisende vin med flotte syrer. Cras lager de mest maskuline Chambollene, og dette er det beste jeg har smakt av Roumier på 1er Cru nivå.

Vosne-Romanee Les Barreaux, Anne Gros
Sødmefyllt og kompleks, krydret nese med anis. Steinete med kirsebær og anis også i smaken. Lett viskøs stil med fin lengde, avbalanserte syrer og lett urtepreg i finish. Komplekse, søtlige krydder, bjørnebær og jord med fin struktur. En kommunetypisk og meget flott kommunevin.

Nuits-St-Georges Boudot, Meo-Camuzet
Mineralsk og animalsk med snev av stall. God konsentrasjon og rik smak med god fylde, generøs vin men kanskje litt uelegant. Fast i finish, trenger tid, ikke så umiddelbar som enkelte andre. Fin vin.

Clos Vougeot Clos des Maupertuis, Anne Gros
Veldig konsentrert og mørk, men umiddelbart en liten anelse av kork (? – meget omdiskutert) og litt uferdig i frukten. Veldig konsentrert i frukten med syresterk finish, med luft og tid i glasset går frukten seg også etter hvert til, men vi blir ikke helt kvitt mistanken om at denne flasken kanskje ikke er 100% korrekt. Enorm finish og syre i en kanskje litt firskåren stil, dette trenger uansett mer tid enn de fleste vinene her, men potensialet er udiskutabelt.

Pommard Clos des Epenaux, Comte Armand
Korket. Synd. Føste årgangen til denne eminente Pommard-produsenten etter at deres vinmaker Rascal Marchand gikk til Boissets nyopprettede Domaine Vougeraie i august 99.

Charmes-Chambertin, P Charlopin-Parizot
Flott vin, umiddelbar og god med undertoner av kaffe og eik i en relativt ukomplisert stil, noe man selvsagt kan si blir feil for en Grand Cru. Kirsebær og bjørnebær understøttet av eik. Fin friskhet, ikke kjempetrøkk i denne, men elegant og anvendbar vin i en lett jordlig og velbalanseret stil. Tåler eikebruken bra, jeg likte denne veldig godt, og spørsmålet om den er av Grand Cru kvalitet blir kanskje akademisk så lenge den bare er 120 kr dyrere enn Anne Gros sin kommune-Vosne?


Bergens eldste vinklubb