Søndag 11.03 Sicilia-smaking
Fokus blir nyere vin fra Etna-region, m.a. to produsent-flighter, to hvite flighter og to flighter med respektive Cerasuolo di Vittoria og 100% Nero d’Avola. Alex Rosén vil garantert ikke bli å treffe, men de som vil kan sjekke ut:

http://mat.aftenposten.no/mat/Farlig-godt-15984.html

Søndag 25.03 Toscana-smaking + årsmøte
Her blir det en både en del eldre vin, fokus på 2004 og en større vertikal.

Vi har samlet et felt av Pinot Noir viner fra svært gode produsenter fra det som i dag virker å være de mest interessant områdene for Pinot utenom Europa, nemlig USAs østkyst samt New Zealand. Vi tar sikte på å matche disse i en ”halvblind” smaking (dvs vi vet hvilke viner som er i flighten men ikke hva som er hva) av til sammen 16 viner opp mot burgundere og evt andre interessante Pinotkjøp fra spesialpolenes Pinotslipp 9. februar.

Så som en ekstra bonus får du anledning til å sjekke om noen av disse slippvinene kan være interessante for egne innkjøp!

Vi trenger kanskje ikke si mer om Pinot Noir til vinklubbens medlemmer – annet enn å anbefale fimen Sideways for de som vil se en god film som har bidratt til mye interesse for druen; iflg Wikipedia: ” Throughout the film, Miles speaks fondly of the red wine varietal Pinot noir, while denigrating Merlot. Following the film’s U.S. release in October 2004, Merlot sales dropped 2% while Pinot noir sales increased 16% in the Western United States. A similar trend occurred in British wine outlets.”

Følgende viner vil inngå i flightene (i tillegg til spesialslippvinene, vi må be om forståelse for at disse ikke er klarlagt enda) – og merk at her er det hentet inn enkelte interessante viner som p.t. ikke er tilgjengelige i Norge i de vanlige listene.

USA:

i)Williams Selyem Russian River Pinot Noir 2007, Sonoma, California. Selyem regnes som en av kultvinprodusentene, selv om ikke akkurat denne vinen regnes som kultvin. Imidlertid er Russian River Valley et veldig bra området for Pinot Noir

ii) Hanzell Pinot Noir 2007, Sonoma, (Vi smakte Hanzells chadonnnay på californiasmakingen vår 2010.)

iii) Domaine Drouhin Pinot Noir 2009, Willamette Valley, Oregon

iv) Stangeland Pinot Noir 2008, Willamette Vally, Oregon

New Zealand:

i) Felton Road Pinot Noir 2008, C Ontario. Felton Road er regnet som den beste produsenten på Pinot i NZ.

ii) Seresin Leah Pinot Noir, Marlborough

iii) Cloudy Bay Pinot Noir, Marlborough-Pris

iv) Vavasour Pinot Noir Awatare Valley, Marlborough

+ som sagt; 8 viner fra spesialslippet.

Praktisk informasjon:
Medlemmer har fått egen melding om tid, sted og påmelding.

Vi drikker for lite Bordeaux. Ikke så rart kanskje, når de « store » slottene har blitt samle-og prestisjeobjekter for de ordentlige rikingene. Like fullt lages det MYE vin i Bordeaux, og utenfor de 50-80 mest opphaussede eiendommene er det masse gode produsenter (og en del ikke fullt så gode) som lager flott vin i levelige prisklasser. Og god Bordeaux har en stil og karakter som ikke så let lar seg imitere, hverken i den nye verden eller i Toscana eller Spania, uansett hvor mye Cabernet Sauvognon eller Merlot de blander i miksen.

Så denne kvelden smaker vi på « the real deal » plukket ut fra polets lister og diverse spesialslipp. Personlige favoritter som tradisjonalistene Chevalier, Haut-Bailly og Grand Puy Lacoste er med samt noen modernister som Moueix og Smith-Haut-Lafitte. Vi smaker Pontet Canet som er et av stjerneskuddene i Medoc, samt et fint underspekter av hyggelig prisete viner fra produsenter på lavere nivår (feks en interessant vertikal av den evige Cru Bourgeois favoritten Potensac). En interessant blanding av moden vin og nyere årganger.

Dom de la Solitude 2008
Smith Haut Lafitte 2008
Ch Haut Bailly 2008
Moueix St Emilion 2006
Moueix Bordeaux Superieure 2005
Ch Les Ormes Sorbet 2005
Ch Pique Caillou Reserve 2005
Ch Pontet Canet 2007
Dom Chevalier 1996
Ch Haut Bailly 1996
Ch Bel Orme Tronquoy Lalande 1996 magnum
Ch Rochemorin 1996
Ch des Haux 2006
Ch Grand Puy Lacoste 1988
Ch Bel Air Marquis d’Aligre 1990
Ch Potensac 2007
Ch Potensac 2008
Ch Potensac 2006

Smakingen er for medlemmer.

NB! Tema for mars og september er nå byttet om i forhold til den opprinnelige planen.

29/01 Bordeaux-smaking
12/02 Pinot Noir-druen verden rundt

Andre sannsynlige arrangement er:

- Blind/halv-blind-smaking
- Sicilia-smaking
- Champagne-smaking juni

Årsmøte må også legges inn i samband med et av arrangementene.

Bokspalten er åpen for alle, men bør fortrinnsvis ha en viss vininteresse.

Så langt i år har jeg ikke lest noen nye, norske vinbøker. Kun de som jeg fikk til jul i fjor. De hopper vi raskt over, slik at vi kan fokusere på nye bøker. Vinbøker egner seg sjelden for lagring, men ved en annen anledning skal jeg ta for meg noen unntak.

Vinbokåret 2011 står så langt i vinmotenes tegn. Fokus har vært de nye vinene: Naturvin, orangevin, «the crazy gang» m.fl. For min del om vin fra Sicilia og litt om Frankrike.

De mest tilgjengelige bøkene er skrevet av en amerikaner som har bosatt seg i Frankrike: Robert V. Camuto møter du nå overalt, som bokforfatter og som vinskribent i alt fra Wine Spectator til The Food and Wine Magazine.

1. Robert Camuto: Palmento – A Sicilian Wine Odyssey (US$18.50 Hardcover på Amazon, Kindle-versjon US$10)
Boken fokuserer på gale vinmakerne på Etna, den yngre garde og et par av de store husene. Fokus er på de gode fortellingene, så noen ganger drukner vinhistorien. Men det er likefullt den eneste boken jeg kjenner som forteller historien om den nye sicilianske vinen. Camuto har møtt de fleste nye vinmmakerne og forteller – på sitt vis – deres historie. Boken er en god oversikt over de nye vinmakerne, samtidig som man må ha i minne at det er et mediebestemt utvalg. Mange små produsenter faller ut. Spesielt merkbart er det at ingen småprodusenter (Nino Baracco m.fl.) fra Palermo-regionen er nevnt, kun noen av store gamle husene. Dette sagt, boken er lettlest og underholdende og gir et bra inntrykk av Etna-vinen. Selv anbefaler jeg å dra til Etna og besøke Cav’ Ox/Bar Sandro, så får du denne historien enda tettere på kroppen.

2. Robert V. Camuto: Corkscrewed – Adventures in the New French Wine Country (US$18.50 Hardcover på Amazon, Kindle-versjon US$10)
Denne boken kom 2 år før Palmento. Historien her er mer springende, men det skyldes kanskje mest at de nye vinmakerne ikke har hatt det samme gjennomslaget her hjemme som Etna-produsentene. Svært få av disse vinene er tilgjengelig i Norge. Det gjør at historiene henger litt i løse luften for meg, uten å engasjere meg like mye som Sicilia-boken. Imidlertid, dere er herved tipset.

3. Salvo Foti: La Montagna di Fuoco (Amazon.it)
Dette er boken om Etna-vin for de helt spesielt interessert, som i tillegg må beherske italiensk. Foti har et eget kapittel i boka til Camuto. Han er både konsulent for andre og lager sin egen vin. Dette er historien om en reise rundt Etna, utforskning av gamle vinmarker og smaking av Etnas viner. Per Mæleng avslutter sin artikkel «Hva er en klassiker»  i siste Vinforum med:

Munkene i burgund brukte noen hundre år på å etablere en foståelse av vinmarkene basert på forskjeller. Den utløste i sin tur en kvalitativ forståelse, som igjen endte opp i normering og klassifikasjon. Det er neppe grunn til å tro at det vil gå annerledes på Sicilia. Det å etablere orden og systemer er en sterk sivilisatorisk kraft. (Vinforum 4/2011 s. 41)

Foti har m.a. nettopp dette som et av sine sentrale tema. Han har lest gamle bøker, resieskildringer, jordbruksbeskrivelser m.m. og funnet opplysninger om gamle vinmarker, meritterte viner og meritterte druer på Etna. Et bilde som tegner seg er at Sicilias vinmakere, og spesielt på Etna, mistet et århundre etter phylloxeraens herjinger. Industriprodusentene av Marsala hadde midler til å investere, mens jordeierne og småbøndene på Etna hadde det ikke og slo seg på frukt- og grønnsakproduksjon i stedet. Først de siste 15 årene er dette bildet begynt å endre seg.

Og en egen kommentar:
Camuto og Foti i felleskap forklarer også noe om hvorfor vimakerne på nordsiden av Etna ofte kaller sin årlige vinfestival – og vinene sine – «Vini della Costa d’Oro dell’Etna», med tydelig referanse til Burgund. Og med rette: Vinene laget på Nerello Mascalese på Etnas nordside kan lett forveksles med svært gode burgundere.

Falanghina
Falanghina regnes nå være to distinkte druer: Falanghina Beneventano og Falanghina Flegrea. Beneventano regnes nå som den kanskje kvalitetsmessig beste druen. Falerno del massico er laget på Flegrea. Vinen har ofte høy alkoholprosent, middels syre og blek til gyllen farge. Aromamessig minner den om eple, krydder- og vaniljeduft som kommer fra druen selv og ikke fra lagring på eikefat. Noe stedsvariasjon, f.eks. smaksfylde, mineralitet og friskhet.
Beneventano-druen har større struktur og brukes ofte i musserende viner i tillegg til stille vin.

Coda di Volpe
En vin medmiddels kropp, gyllen, , parfymert, alkoholrik, syrlig, rask aldring, med en karakteristisk bitter smak. Ofte bedre i blanding, enn som endruevin.

Trebbiano d’Abruzzo
Trebbiano er en av de mest vanlige hvite druene. I Italia finnes den i et utall vatianter, Trebbiano  d’Abruzzo er en. I Frnkrike er den m.a. kjent som Ugni Blanc (i Cognac). Trebbiano Toscano er hoveddruen i Vin Santo.  Trebbiano d’Abruzzo er en ganske nøytral drue, gulgrønn på farge, med litt syre og ingen særlige lagringsegenskaper. Druen har vært preget av stor produksjon. Nyere viner eksperimentere med å redusere avkastningen og lagring på både små og store eikefat.

Greco di Tufo
Greco kan gi en ekstraordinær vin, spesielt fra de beste områdene. Gyllen farge, kompleks nese av eple og mandel, men kanskje mindre harmonisk og raffinert enn Fiano, med hvilken den er nær beslektet. Det er en drue som er vanskelig å lage vin av, og under dårlige betingelser kan den ha svært høy og volatil syre og være utsatt for oksydering.

Fiano
Dette er kanskje den høyest ansette av de hvite druene fra Sør-Italia. På nesen er det duft av eple, pære, nøtter og honning. Den holdes opp av en vibrerende syre som gir den langt liv. Med redusert avkastning og moderne vinifikasjonsmetoder, så fremstår den alt mer som en enestående hvitvin,

Aglianico
Under de beste forhold får denne druen et svært høyt sukkerinnhold, noe som gir store og alkoholrike viner. Den har også mye tanniner, noe som inebærer at den ofte trenger lagring og også kan dra nytte av lagres på eiketønner. Dette er en streng vin i ungdommen, som mykner og får et silkeatig preg med aldring.

Primitivo
Primitivo er samme druen som Californias Zinfandel. Den er intensrubinrød, med en intens fruktig duft med preg av rips, kirsebær på sprit, syltetøy av skogsbær og kokte svisker, elegant krydder og tobakksduft. Den har stor konsentrasjon i munnen, men samtidig mild og kalibrert med n fløyelsmyk frukt og høy alkohol. Kan ofte ha godt av en kortere lagring.

Negroamaro
Dyp rubinrød farge, nesten ugjennomtrengelig med fiolette toner. På nesen kirsebær på sprit, syltetøy av skogsbær, lær og pepper. I munnen er den kraftfull, varm og bløt med rik alkohol. Tanninene er alltid tilstede, med god syre og en god lengde.

Uva di Troia (Nero di Troia)
En vin med god kropp og struktur, med merkbar alkohol, men begrenset syre. Intens rød farge, med duft av druer, frukt og krydder og merkbare tanniner. Med begrenset avkastning og moderne produksjon kan den nyte godt av lagring før den drikkes.

Gaglioppo
Rubinrød, spesielt etter noen år på flaske. Hvis den nytes ung er den oftest frisk, med god fylde og livlig smak. Med begrenset avkastning, moderne vinifikasjon og lagret på små eiketønner, så kan den få elegante kryddertoner, smak av underskog og de rike tanninene rundes fint av.

Montepulciano
Dette er en av de viktigste druene i Midt-Italia. Den er svært generøs og må holdes tilbake for å lage elegant vin. Riktig laget kan den være blant verdens fremste druer, med stor kraft, elegant og med fin struktur. Utvikler seg godt med lagring. Smak av kirsebær, fyldig struktur, kompakte tanniner, myke og ikke aggressive. Avslutningen er lang, kraftfull og ofte noe alkoholisk.